Kai Andre Johansen (42) og datteren Mia Johansen (12) flyttet til Kvaløya.
Null trafikk, nærhet til skog og mark, fotballbaner og aktiviteter. Det var egentlig litt tilfeldig at vi havnet her, men vi har aldri tvilt ett sekund på det.
Han er fotballtrener og fotballpappa for datteren Mia, og sammen lever de et aktivt liv med idrett og natur som en viktig del av hverdagen på Kvaløya.
Femti meter til fjellet
Det at jeg kan gå 50 meter fra husdøren, kle på meg telemarkski og labbe til fjells, det syntes jeg er helt topp. Samtidig å være så nært byen. Vi hører når det er Buktafestivalen, men samtidig så bor vi midt i naturen.
Det gjør egentlig alle her på Kvaløya. Alle bor nært lysløypa, alle bor nært Finnlandsfjellet og Rødtind.
Fra Senja til et hus i 2007
Kai Andre er født og oppvokst på Senja, men flyttet til Tromsø for å begynne på videregående.
Etter militæret var egentlig planen å gå på universitetet i Tromsø og flytte hjem igjen til Senja. Etter studiet kom Mia, så det ble til at han ble her. Det er han veldig glad for nå. Han trives godt i Tromsø, og nå har han bodd lengre her enn på Senja. Huset kjøpte de i 2007.
Mia om nabolaget
Datteren Mia er også veldig fornøyd med husvalget.
Jeg har mange venner rundt meg, og de er lett tilgjengelig hvis man vil finne på noe. Noen bor rett over veien og noen kan man sykle fem minutter til. Det er også ganske rolig her. Jeg føler meg trygg når jeg er hjemme.
Kant på KSK
Kai Andre bruker å være på treningssenter før jobb, og Mia har fotballtrening tre ganger i uken. Familien er aktiv, og bruker gjerne naturen rett utfor døra til å holde seg i form. På vinteren er det både fotballtreningen og onsdagsrenn.
Mia har spilt på KSK, Kvaløya Sportsklubb, siden hun var rundt 8–9 år. Nå spiller hun kant. Utenom det går hun ofte turer, og har nylig meldt seg inn i treningssenter sammen med pappa.
Jeg liker å være med venner og være aktiv, men liker jo å slappe av iblant også.
Når de blir eldre
Som en ekte senjaværing er Kai Andre født og oppvokst i fjære og fjell. Han setter pris på å kunne nyte det samme her i Tromsø.
Å ha de samme mulighetene i voksenlivet betyr veldig mye. Da jeg flyttet hit var jeg rundt 30 år, og da var det ikke like viktig, men nå blir det viktigere og viktigere for hver dag. Når jeg blir gammel og grå, og hvis jeg må flytte ut av huset, ser jeg ingen bakdeler ved å finne meg noe annet på Kvaløya.
Mia forteller at hun også kan tenke seg å bo på Kvaløya når hun blir voksen.
Men pappa får ikke lov å flytte ut av huset. Jeg kan flytte ut, men han må bli boende.