Se nå, pappa.
Mamma Camilla vokter buret som provisorisk keeper. Vi befinner oss på Storelva stadion fredag ettermiddag. Det er lett yr i luften, og de fleste i nabolaget har trukket inn i påvente av fredagstacoen og gullrekka, riktig nok med unntak av noen ivrige ungdommer som også trener på skudd i andre enden av banen.
Fotball i blodet
«Ivrig» er nesten ikke beskrivende nok for Jonathan, som har et intenst ønske om å treffe tverrliggeren. Femåringen har fotball i blodet. Bestefar Trond hadde i sin tid et beryktet venstrebein på Alfheim, og pappa Jonas sikret i 2014 opprykket med en elegant lobb sist TIL var på besøk i 1. divisjon. Tante Sara har masse kamper med flagget på brystet, og ingen vil bli overrasket dersom tante Emma følger i samme fotspor.
Idretten er en stor del av hverdagen vår både for store og små. Det går mest i fotball. Jonathan er nok litt miljøskadet, og begynte å spille organisert fotball allerede som fireåring.
Camilla var selv aktiv fotballspiller til langt ut i tenårene.
Sjefen i firkløveren
Bak nettmaskene tusler lillebror Julian. Toåringen er ikke like opptatt av å øve på tilslag som storebror, men er bestemt i gangen og lar seg åpenbart ikke pille på nesen. Det skinner tydelig gjennom hvem som er sjefen i firkløveren.
Familien flyttet til Storelva da Jonathan var seks måneder gammel, for snart fem år siden.
Vi valgte Storelva på grunn av beliggenheten og nabolaget. Vi var ganske bevisst på at vi ikke ville bosette oss nært sentrum, og har trivdes supergodt her både med tanke på masse jevnaldrende unger i gata og naturen som er her. Oppvekstmiljøet er fantastisk.
Ski in, ski out
Et bredt aktivitetstilbud og naturtro omgivelser betyr mye for både liten og stor.
Det er så fint med tråkket lysløype et steinkast unna og at man kan smette på seg randonee-skiene like utenfor døra. Ski in – ski out. Ellers går det mest i fotball, men vi har prøvd oss på allidrett og til vinteren blir det onsdagsrenn for guttene. Jeg liker løping, fjellturer og bærplukking, mens Jonas er ivrig på ski og randonee.
Camilla jobber i SpareBank 1 Nord-Norge, mens Jonas er over gjennomsnittet engasjert trener på TIL-akademiet, og har de siste månedene blant annet tilbrakt mye tid med Manchester Uniteds nye supertalent, Isak Hansen-Aarøen.
Hjem etter en travel dag
Etter travle dager finner de roen på Storelva på ettermiddagen.
Hverdagen er hektisk, men gøy. Det tar noen minutter å kjøre hjem fra sentrum, men når vi kommer hjem, blir vi som regel her. Vi har alt vi trenger av matbutikker, treningssenter og aktivitetstilbud i nærområdet.
På ettermiddagene er det mye utetid med ungene, gjerne på «Rema-løkka» som gata fikk ordnet med gammelt dekke fra Alfheim og ved hjelp av midler fra SNN og Rema. Det er sykling, ski og aking i bakken på vinteren.
To steinkast til skolen
Fem år gamle Jonathan tar oss med på befaring i skolegården, to steinkast unna fotballstadion, der han selv skal starte på Storelva skole neste høst.
Julian er bare to år gammel, så han må vente litt til.
Det skal ikke være et problem å finne lekekamerater mens Jonathan venter på lillebror. Mange unger i hjemmene er typisk for Kvaløya.
Det er fint at alt er så nært, slik at reiseveien ikke blir så lang og at hverdagskabelen går opp. Her ser vi for oss å bo – i alle fall så lenge ungene bor hjemme. Om vi hadde flyttet fra Storelva, ville det vært egoistisk av oss. Vi kan ikke ta ungene vekk fra gata og alle vennene de har fått her.
Med andre ord: Mest sannsynlig er også lillebror Julian klar for Storelva skole om noen år.